Tulus - Grav текст песни

Mørke skyer over flombelyst kirke,
regn faller bløtt i nyspadd jord.
Prest og slekt og venner er borte.
De er sagt og bedt, de siste ord.

I stillhet – ingen sørgetaler,
– ingen minnestund.
Bare jord og blomsterkranser,
– regntung kirkelund.

Regntungt tak over nyspadd grav,
våte spor mellon minnestener.
Vann drypper fra roseblad,
fra blomsterkranser og bjørkegrener.

Roser på kranser bøyes i mørke,
under regn hviler stillhet og fred.
Etter avdødes eget ønske
har bisettelsen funnet sted

i stillhet.